Klimatoppmøtet i København er preget av kaos, og det ser dårlig ut for en global avtale om kutt i utslippene. Tusenvis av politikere, aktivister og lobbyister presser på for sine hjertesaker, men ikke alle har miljøet som førsteprioritet selv om de kaller seg miljøvernere.
Når en situasjon som klimakrisen dukker opp, kommer også mange kremmere på banen. De tenker at de kan utnytte stemningen til å tjene penger, men praten er mer miljøvennlig enn handlingene.
Vindkraftlobbyen har betalt seg inn i organisasjoner som Natur og Ungdom, og jobber hardt for å få oss til å tro at løsningen på klimakrisen er å ødelegge kystnaturen med enorme vindturbiner. Løsningen på klimakrisen skal visst være å ødelegge norsk natur og øke energitapet, Ikke la dere lure!
Se til Danmark, sier de, og roser danskene for alle vindturbinene de har satt opp. Det siste prosjektet er Horns Rev 2, 91 vindturbiner plassert i havet utenfor Danmark.
Danskenes kronprins Fredrik deltok på den høytidelige åpningen av Horns Rev 2, men etter at han hadde trykket på knappen skjedde det fint lite. Journalisten fra britiske The Guardian skriver at det var helt stille i publikum, mens vindturbinene sto stille, og det brøt ut lettet jubel da turbinene omsider begynte å bevege seg.
Vind er en ustabil kraftkilde, og jeg frykter at bygging av vindkraftturbiner kan skape behov for flere kullkraftverk. For hver vindturbin som blir bygget blir det også skapt et behov for andre energikilder som kan steppe inn når det blåser for lite. Vindturbiner gjør bare at vi ikke reduserer forbruket vårt.
Skal Norge forsyne Europa med fornybar energi, ender det med store naturødeleggelser i Norge, mens store deler av energien går tapt på veien. Når vi på vinteren sender kraft fra Vestlandet til Oslo, går opptil 20 % tapt underveis. Øker vi avstanden, øker vi svinnet. Strøm er en ferskvare, og Norges Miljøvernforbund vil ha kortreist kraft: Hver nasjon har ansvar for å levere kraft til sin egen befolkning, og i Norge har vi allerede sikker forsyning. For Norges del er det ikke mangel på fornybar energi som hindrer realisering av klimapolitikkens mål.
Våre besteforeldre bygget opp kabler for 140 milliarder kroner. Nå skal vi bli lurt til å betale nye 100 milliarder kroner for å legge kabler til kontinentet. Prisen blir høy for både norsk natur og nordmenns lommebøker.
Grønne sertifikater er unødvendig i et land som flommer over av fornybar energi fra eksisterende vannkraft, men konsekvensen er at det blir lønnsomt med langt flere utbygginger, slik at flere vassdrag havner i rør og flere uberørte naturområder blir rasert av enorme vindturbiner. Det er gitt konsesjon til 150 nye kraftverk basert på vann, flere hundre prosjekter er under utredning, og flere vindturbinparker er også på vei. Det biologiske mangfoldet blir svekket, mens norske forbrukere må betale regningen. Grønne sertifikater vil fremme prosjekter som aldri hadde vært lønnsomme uten sertifikatene, eller at den ekstra energien skal bli eksportert. Eksportert energi vil ikke hjelpe noen ut av fattigdom eller nød.

Norge er et langstrakt land med vanskelige kommunikasjonsforhold, men vi har to konkurransefortrinn, nemlig vannkraft og fisk, og vannkraften skal vi ikke gi fra oss.
Det er latterlig å øke energiproduksjonen i et land som flommer over av fornybar energi. Økende nedbørsmengder i årene fremover vil styrke vannkraften vår og gjøre nye utbygginger enda mer overflødige.
Selv om kloden blir varmere er det viktig å holde holdet kaldt. Alt som blir pakket inn i grønne fraser er ikke grønt ved nærmere ettersyn. Det ettersynet står NMF for.