HÅPLØST

Hvis dere vil gjøre noe i for vårt miljø, må dere ikke bare sitte og referer ett tillfeldigt bidrag fra københavnkonferansen og tro at alle skal lese denne håpløs blogg. Dere må desverre vise til handling og gå i fronten som et godt eksempel. Dere må ha medarbeidere som kan være tilstede og representere “organisasjonen” (les enkelmansforetak) , men desverre, er der bare plass til en i norges miljøvernforbund.

Kaos og dårlige løsninger på klimatoppmøtet

Klimatoppmøtet i København er preget av kaos, og det ser dårlig ut for en global avtale om kutt i utslippene. Tusenvis av politikere, aktivister og lobbyister presser på for sine hjertesaker, men ikke alle har miljøet som førsteprioritet selv om de kaller seg miljøvernere.
Når en situasjon som klimakrisen dukker opp, kommer også mange kremmere på banen. De tenker at de kan utnytte stemningen til å tjene penger, men praten er mer miljøvennlig enn handlingene.
Vindkraftlobbyen har betalt seg inn i organisasjoner som Natur og Ungdom, og jobber hardt for å få oss til å tro at løsningen på klimakrisen er å ødelegge kystnaturen med enorme vindturbiner. Løsningen på klimakrisen skal visst være å ødelegge norsk natur og øke energitapet, Ikke la dere lure!
Se til Danmark, sier de, og roser danskene for alle vindturbinene de har satt opp. Det siste prosjektet er Horns Rev 2, 91 vindturbiner plassert i havet utenfor Danmark.
Danskenes kronprins Fredrik deltok på den høytidelige åpningen av Horns Rev 2, men etter at han hadde trykket på knappen skjedde det fint lite. Journalisten fra britiske The Guardian skriver at det var helt stille i publikum, mens vindturbinene sto stille, og det brøt ut lettet jubel da turbinene omsider begynte å bevege seg.
Vind er en ustabil kraftkilde, og jeg frykter at bygging av vindkraftturbiner kan skape behov for flere kullkraftverk. For hver vindturbin som blir bygget blir det også skapt et behov for andre energikilder som kan steppe inn når det blåser for lite. Vindturbiner gjør bare at vi ikke reduserer forbruket vårt.
Skal Norge forsyne Europa med fornybar energi, ender det med store naturødeleggelser i Norge, mens store deler av energien går tapt på veien. Når vi på vinteren sender kraft fra Vestlandet til Oslo, går opptil 20 % tapt underveis. Øker vi avstanden, øker vi svinnet. Strøm er en ferskvare, og Norges Miljøvernforbund vil ha kortreist kraft: Hver nasjon har ansvar for å levere kraft til sin egen befolkning, og i Norge har vi allerede sikker forsyning. For Norges del er det ikke mangel på fornybar energi som hindrer realisering av klimapolitikkens mål.
Våre besteforeldre bygget opp kabler for 140 milliarder kroner. Nå skal vi bli lurt til å betale nye 100 milliarder kroner for å legge kabler til kontinentet. Prisen blir høy for både norsk natur og nordmenns lommebøker.
Grønne sertifikater er unødvendig i et land som flommer over av fornybar energi fra eksisterende vannkraft, men konsekvensen er at det blir lønnsomt med langt flere utbygginger, slik at flere vassdrag havner i rør og flere uberørte naturområder blir rasert av enorme vindturbiner. Det er gitt konsesjon til 150 nye kraftverk basert på vann, flere hundre prosjekter er under utredning, og flere vindturbinparker er også på vei. Det biologiske mangfoldet blir svekket, mens norske forbrukere må betale regningen. Grønne sertifikater vil fremme prosjekter som aldri hadde vært lønnsomme uten sertifikatene, eller at den ekstra energien skal bli eksportert. Eksportert energi vil ikke hjelpe noen ut av fattigdom eller nød.

Norge er et langstrakt land med vanskelige kommunikasjonsforhold, men vi har to konkurransefortrinn, nemlig vannkraft og fisk, og vannkraften skal vi ikke gi fra oss.
Det er latterlig å øke energiproduksjonen i et land som flommer over av fornybar energi. Økende nedbørsmengder i årene fremover vil styrke vannkraften vår og gjøre nye utbygginger enda mer overflødige.
Selv om kloden blir varmere er det viktig å holde holdet kaldt. Alt som blir pakket inn i grønne fraser er ikke grønt ved nærmere ettersyn. Det ettersynet står NMF for.

Norge som makken på oljekroken

Norge vrir seg som en makk på kroken i de pågående klimaforhandlingene i København. Kampsakene til den norske delegasjonen handler hovedsakelig om hvordan Norge kan fortsette forurensingen. Bak store ord finner vi skitne handlinger.

Per i dag er Norge ingen miljønasjon, men en oljenasjon og kan like godt innrømme det. Norge tjener enorme summer på å eksportere forurensing til resten av verden. Da hjelper det ikke om vi bruker noen små andeler av overskuddet på prosjekter med tvilsom klimaeffekt.

Jens Stoltenberg lanserte idéen om internasjonal handel med CO2-kvoter allerede i 1991, da han var statssekretær i Miljøverndepartementet. – Et system med internasjonalt omsettbare kvoter betyr i praksis at Norge kan kjøpe seg rett til å øke sine utslipp av drivhusgassen CO2, mot en tilsvarende reduksjon i andre land, sa Stoltenberg til NTB den gangen. Motivet bak systemet har hele tiden vært å opprettholde den norske forurensingen.
18 år etter at klimakvotene ble lansert har ikke systemet ført til noen reduksjon i klimautslippene, og det har vist seg at Norges Miljøvernforbund var fremsynte med vår sammenlikning av klimakvoter med avlatsbrev. I mellomtiden har det vokst frem en egen industri av kvotespekulanter som heller ikke gjør noe nyttig, og mange tjener penger uten at miljøet får noen gevinst. Når skal Stoltenberg innse at han tok feil?

Et annet tiltak som skal rettferdiggjøre økte utslipp i Norge, er å sende milliardbeløp til land med regnskog. Regnskogen skal bli stående, og det er jo vel og bra om det skjer. Foreløpig har det ikke skjedd så mye. For all del: Det er bra om Norge bidrar til vern av regnskog, men det må komme i tillegg, ikke som erstatning for, kutt i egne utslipp.

Det siste tiltaket Norge prøver å få støtte for i København er å opprettholde avhengigheten av fossil energi så lenge som mulig, ved å deponere CO2 i Nordsjøen. Allerede for femten år siden fortalte min gode venn professor Peter M. Haugan meg om at havene begynte å nå et metningspunkt for opptak av CO2.
Norske myndigheter mener utslipp 300 år fremover i tid skal lagres i Nordsjøen, men de siste årene har det vært lekkasjer fra fire av ni avfallsbrønner der, og egentlig er hele opplegget et Statoil-triks for å presse frem den siste olje fra brønner som ellers hadde blitt regnet som tomme.
CO2 er en aggressiv gass og det er vanskelig, enn si umulig, å forsikre seg om at gassen ikke vil lekke fra undersjøiske lagre. Bellonas tanke om å lagre CO2 i selve sjøen, er for øvrig så dum at selv ikke Stoltenberg kan ta den på alvor.

Norge skjemmer seg ut i internasjonale klimaforhandlinger, og gjør alt for å hindre de helt nødvendige og faktisk effektive tiltakene som kutt i oljeutvinningen og begrensninger i forbruk.
I tillegg prøver vi å dytte ansvaret over på fattige land. Det er urimelig og skammelig. Rike land har 85 prosent av ansvaret for menneskeskapte klimaendringer, og må naturligvis ta hovedansvaret for å kutte i utslippene. Miljøet tjener ikke nødvendigvis på at forurenser betaler penger ut i det store sluket.

Vi venter fremdeles på at Stoltenberg benytter anledningen i København til å ta opp at det er for mange mennesker på jorden. I summetonen var det nylig en som mente at jeg med fire barn burde holde kjeft i denne saken. Det er rett nok, og jeg ville selvsagt ikke vært foruten mine egne barn. Samtidig savner en ikke nødvendigvis barn som ikke er født, og for min del er erkjennelsen av at det er for mange mennesker yngre enn mine barn.

Kurt Oddekalvs klimablogg

Følges av 21 medlemmer.

Miljøaktivist Kurt Oddekalv gir deg klimamøte i København – sett fra Bergen Mer om sonen

Origo Kurt Oddekalvs klimablogg er en sone på Origo. Les mer
Annonse